Paa jobb i slummen

Jobben i slummen er fantastisk, samtidig som den gir sterke inntrykk fra en verden vi aldri kunne forestilt oss. Vi moeter mange mennesker, og faar et innblikk i hvordan de lever. Folk flest bor i smaa bambushytter, en hel familie paa kanskje 15 kvadratmeter... Det som overrrasker oss er hvor velutstyrte mange av hyttene er, de aller fleste har baade kjoeleskap og stereoanlegg....Alle har stroem, og de faar rent vann fra en tankbil en gang i uka. Sanitaer- og hygieneforhold staar det verre til med, og det virker som mange ikke har kunnskap om viktigheten renslighet for aa unngaa sykdom.

Menneskene vi moeter viser stor gjestfrihet, og spesielt barna synes det er veldig spennende med besoek av lyshaarete, hvite jenter fra en annen verden. Mange faar skolegang takket vaere Misjonsalliansen, og stolt viser de oss gjerne hva de har laert av engelsk den siste uken.

Kunnskapsnivaaet varierer veldig. Noen har full oversikt over vaksinasjonsprogrammet som barna skal igjennom, men desverre er dette et faatall. Mange vi moeter vet ikke hvor gamle de er, eller husker ikke naar barna deres er foedt. Under vaksinasjonskampanjen mot influensa skulle alle barn mellom 6 og 23 mnd vaksineres, samt eldre over 65. Da gikk vi fra hus til hus og spurte etter familiemedlemmer i den aldersgruppen. En mann vi moette paa, forklarte at han var 65 aar. Han saa litt ung ut, og legen spurte om aa fa see identifikasjonspapirer. Mannen hentet papirene og var fortsatt skraasikker paa at han var 65. Da det viste seg at han var 52, fikk han seg en god latter...plutselig 13 aar yngre:)

Forrige uke gikk Guyaquil tom for influensavaksiner. I stedet gikk vi da fra hus til hus og satte de vanlige barnevaksinene. At vi har satt et par tusen vaksiner de siste ukene, er ikke aa ta hardt i. Vi kommer hvertfall hjem til norge med god erfaring med intramuskulaere sproeyter...:)

I gaar fikk vi vaere med paa den internasjonale HIV/AIDS dagen hvor befolkning fikk tilbud om gratis testing. Til dere der hjemme saa har ingen av oss den diagnosen...:) (maate proeve en test vi ogsaa)... Vi hjalp til med registrering av paienter, og selv om spanskkunnskapene begrenset deltakelsen vaar en del, var det en spennende dag.

I morgen begynner vi med folkeregistrering og arbeid paa en bitteliten helsestasjon som ligger i en kontainer paa en fotballbane. Vi skal fortsette aa vaere sammen med legegjengen vi har gaatt med fra dag en. Det er en kjempekoselig gjeng paa fire leger som vi etterhvert har blitt godt kjent med. De synes det er goey at vi er med dem, er taalmodige naar vi stotrer oss fram paa spansk (engelsk kommer vi virkelig ingen vei med...) og tar godt vare paa oss. Rart og litt trist at det kun er noen dager igjen med jobb sammen med dem, men samtidig skal det bli godt aa reise videre, og for Camilla og Merete aa komme hjem til jul. Men sikkert er det at vi aldri kommer til aa glemme menneskene vi har moett og inntrykkene de har gjort paa oss.

I morgen skal vi ta med oss kamera og videokamera paa jobb, flere bilder og oppdateringer kommer etterhvert=)