Esta es mi novia...! - Otavalo

Buenos noches!

Vi er tilbake i Quito etter en fantastisk tur til Otavalo, her likte vi oss:) Fredag busset vi til indianerlandsbyen i noe som lignet et indisk tempel, med rysjegardiner i gull, og eim av roekelse og gammel frukt..mmm... Etter to dubbet kung fu-filmer var vi vel framme. Vi kom oss ut i naturen og moette mange soete infoedte paa var lille fjelltur. Maalet var fossen som paa spansk kalles Cascada. Da vi lurte paa veien halvveis oppe i fjellene traadte camilla til og spurte en lokal indianer om veien:

Indianer: La cascada? (=foss?)
Camilla: Si, pescado! (= ja fisk!)


Dette foerte oss til en bratt fjellskrent som vi krabbet/skled ned:


Naar vi naermet oss fossen stod vi bom fast, vi kom ikke over...!


Da dukket det plutselig opp en ivrig lokal mann i roed grilldress, han loset oss over fossen. Vi takket han med et par dollaer, men mannen stoppet ikke der... han hadde funnet sin sjelevenn i camilla, noe han proklamerte til alle vi moette paa var vei: (Esta es mi novia!). Han ville veldig gjerne faa vise fram den vakre naturen paa sin egen maate og foerte oss inn i avsidesliggende regnskog hvor vi blant annet dopet oss paa eucalyptus...:) (Til Kari-Britt: dette er ikke ekte dop!) Han insisterte paa aa foelge oss helt til Otavalo, hvor vi ristet han av oss...





Kvelden endte med en nesten-konsert med hoppende glade musikere! Merete og Nina stoettet godt med to cdkjoep, saa gled dere til indianerfest i januar!

Loerdag var det marked! Ida pruta hardt, mens nina loep med sin daarlige samvittighet etter tiggerne for aa gi de alt vi hadde av smaapenger... Markedet var gigantisk, og merete klarte aa gaa seg vill mellom alle bodene. Dagen endte med mange fulle handleposer.



I morgen tidlig drar vi til Guayaquil med buss, til Casa Alianza hvor vi skal bo den neste maaneden.

Chao:)